JULIA B. LAPERRIÈRE FALLA
lørdag/saturday 30.05 21.00
FIGURTEATRET
Norsk
Falla er en selvbiografisk forestilling som blander dans, historiefortelling, humor, performance og interaktivitet for å utforske spørsmål rundt fallos og de koreografiske mulighetene innenfor den flytende dynamikken rundt makt og kjønn.
Det hele starter med historien om første gangen jeg hadde på meg en protesepenis eller strapon dildo om du vil. Frykten en liten jente opplever i det øyeblikk hun oppdager at hun ikke har en penis er et avgjørende øyeblikk når det gjelder utviklingen av kjønnsidentitet, ifølge Freud sin “penismisunnelse”. Fra det Lacanianske perspektivet er fallos sett på som et symbol på begjær. I både psykologien og filosofien er penis ofte blitt presentert som noe som “mangler” hos kvinnen, men hva rommer egentlig denne mangelen?
I ønske om å undersøke dette har jeg brukt følgende spørsmål som utgangspunkt: Hvordan føles det å ha eller bære en penis? Hvilken påvirkning har den på måten vi beveger oss og oppfører oss og hvilken makt tilfører penis bæreren på et sosiokulturelt nivå?
Som en lesbisk kvinne er jeg veldig interessert i hvordan seksuell attraksjon fungerer og om forføring kan bli brukt som et kritisk og refleksivt verktøy.
Sentralt i forestillingen ligger tanken om at det personlige er politisk - å prøve å bringe den intime og individuelle opplevelsen over i den kollektive sfæren. Dette arbeidet ønsker å iscenesette en visjon om en alternativ kvinnelig seksualitet som er frigjørende og uten skam - på en måte som er tilgjengelig for alle og som tillater en tone som kan være både humoristisk, alvorlig og kritisk på samme tid.
English
Falla is an autobiographical piece that mixes dance, storytelling, humour, performance and audience participation to explore questions around the phallus and the choreographic possibilities of shifting power and gender dynamics.
Falla starts from the story of the first time I wore a prosthetic penis, or a dildo. According to Freud, penis envy -where a young girl experiences anxiety upon realizing she doesn’t have a penis- is a defining moment in the building of gender identity. From the
Lacanian perspective, the phallus is seen as the signifier of desire. Both in psychology and philosophy, the penis has often been presented as something women are ‘’missing’’. But what actually resides in this lack?
Wanting to investigate this idea, I use as points of departure the following questions: how does it feel to
have/wear a penis? How does it affect one’s way of moving/being? On a sociological level, what power inherits the one who bears it?
As a queer woman, I am highly interested in how sexual attraction operate in regards to gender, and whether seduction can be used as critical or reflexive tool.
The piece embodies the slogan the personal is political, and brings the intimate, individual experience towards a collective one. This work aims to present on stage a vision of female sexuality that is alternative, liberated and unashamed, in a way that is accessible, allowing the tone to navigate between the humorous, sincere and critical.
lørdag/saturday 30.05 21.00
FIGURTEATRET
Norsk
Falla er en selvbiografisk forestilling som blander dans, historiefortelling, humor, performance og interaktivitet for å utforske spørsmål rundt fallos og de koreografiske mulighetene innenfor den flytende dynamikken rundt makt og kjønn.
Det hele starter med historien om første gangen jeg hadde på meg en protesepenis eller strapon dildo om du vil. Frykten en liten jente opplever i det øyeblikk hun oppdager at hun ikke har en penis er et avgjørende øyeblikk når det gjelder utviklingen av kjønnsidentitet, ifølge Freud sin “penismisunnelse”. Fra det Lacanianske perspektivet er fallos sett på som et symbol på begjær. I både psykologien og filosofien er penis ofte blitt presentert som noe som “mangler” hos kvinnen, men hva rommer egentlig denne mangelen?
I ønske om å undersøke dette har jeg brukt følgende spørsmål som utgangspunkt: Hvordan føles det å ha eller bære en penis? Hvilken påvirkning har den på måten vi beveger oss og oppfører oss og hvilken makt tilfører penis bæreren på et sosiokulturelt nivå?
Som en lesbisk kvinne er jeg veldig interessert i hvordan seksuell attraksjon fungerer og om forføring kan bli brukt som et kritisk og refleksivt verktøy.
Sentralt i forestillingen ligger tanken om at det personlige er politisk - å prøve å bringe den intime og individuelle opplevelsen over i den kollektive sfæren. Dette arbeidet ønsker å iscenesette en visjon om en alternativ kvinnelig seksualitet som er frigjørende og uten skam - på en måte som er tilgjengelig for alle og som tillater en tone som kan være både humoristisk, alvorlig og kritisk på samme tid.
English
Falla is an autobiographical piece that mixes dance, storytelling, humour, performance and audience participation to explore questions around the phallus and the choreographic possibilities of shifting power and gender dynamics.
Falla starts from the story of the first time I wore a prosthetic penis, or a dildo. According to Freud, penis envy -where a young girl experiences anxiety upon realizing she doesn’t have a penis- is a defining moment in the building of gender identity. From the
Lacanian perspective, the phallus is seen as the signifier of desire. Both in psychology and philosophy, the penis has often been presented as something women are ‘’missing’’. But what actually resides in this lack?
Wanting to investigate this idea, I use as points of departure the following questions: how does it feel to
have/wear a penis? How does it affect one’s way of moving/being? On a sociological level, what power inherits the one who bears it?
As a queer woman, I am highly interested in how sexual attraction operate in regards to gender, and whether seduction can be used as critical or reflexive tool.
The piece embodies the slogan the personal is political, and brings the intimate, individual experience towards a collective one. This work aims to present on stage a vision of female sexuality that is alternative, liberated and unashamed, in a way that is accessible, allowing the tone to navigate between the humorous, sincere and critical.