Stacks Image 9
INGRI FIKSDAL DEEP FIELD
foto Istvan Virag
varighet/duration 55 min

fredag/friday 31.05. 21.15
TEATER NOR STOR
lørdag/saturday 01.06. 18.00.
TEATER NOR STOR



DEEP FIELD

De som løper, løper gjerne etter den såkalte «Runner’s high» – en euforisk tilstand hvor endorfiner slippes ut i kroppen. Endorfiner lindrer smerte, gir ekstra utholdenhet, og kan også utløses av følelser som kjærlighet. I Deep Field undersøker Ingri Fiksdal hvordan denne kjærlighetsaktige euforien kan fremmanes hos dansere mens de løper på scenen, og i hvilken grad det kan smitte over på publikum.
Forestillingen markerer avslutningen på Fiksdals doktorgradsavhandling ved Kunsthøgskolen i Oslo om «Affective Choreography», og koreografiens potensial for å endre en tilstand, måte å være eller se på. Arbeidet er en utforskning av hvordan koreografi, i et samfunn drevet av økonomisk vekst, kan fungere som en endringsagent i kraft av å være «nytteløs». I konfrontasjon med noe som ikke spiller sin forventede rolle, blir det nødvendig å se etter nye tilnærminger, hvilket gir potensial for at nye erfaringer, tanker og ideer kan oppstå.
I
Deep Field løper danserne gjennom komposisjoner inspirert av hypnose og transefremkallende ritualer. Med gjentagende rytmer og bevegelsesmønstre, og nykomponert musikk av Jenny Hval og Lasse Marhaug, beveger forestillingen publikum mot en endret, kanskje transelignende, tilstand.
Jeg tror i bunn og grunn det handler om Fiksdals utforskning av kroppens evne til å forskyve seg selv. Ideen om at noe faktisk alltid er på vei mot noe annet, mot en annen form, mot overskridelsen. Det handler om ideen om den totale kollaps. Om at noe alltid kan være eller bli noe helt annet. Og dét gjør Ingri Fiksdals kunstverk sterke, men ikke minst håpefulle og himla sympatiske. (Victoria Kielland, Klassekampen)