Transport fra hotellet, tidspunkt for avreise vil bli annonsert
TRIPTYCON* er en samling av tre soloverk som markerer Jonas Ørens fascinasjon for idealisering: De portretterer ønsket om å være noe annet – noe uoppnåelig.
«Noen må se meg slik at jeg kan bli besatt av den som ser meg» skriver Luce Irigaray (belgiskfødt fransk feminist, filosof, lingvist, psykolingvist, psykoanalytiker og kulturteoretiker) i Invisible of the Flesh.
Sammen markerer forestillingene Ørens inngang i en praksis som bruker bevegelse, dans og koreografi som en måte å undersøke selvfremstilling på, og hvordan kroppslige referanser, sitater og speilinger definerer, bygger og markerer identitet. Soloverkene tar for seg personlige så vel som allmenne forståelser av (kroppslige) idealer – og det som står i motsetning til dem – objektivering, glamourisering og skeive performativitetsstrategier.
*Begrepet tryptikon – triptykon – refererer til et kunstverk som kan vises som ett verk eller åpnes opp for å avsløre tre deler.
Heliogabalus (2020):
«Deka-dans» utforskes gjennom historien om den romerske keiseren Heliogabalus, også kjent som Elogabalus. Han ble kronet som 14-åring, og hans regjeringstid er mer kjent for nytelse enn politikk, noe som gjorde ham til en helt i 1800-tallets dekadente bevegelse, med Oscar Wilde i spissen. Heliogabalus kunne sminke øynene, fjerne håret og gå med parykker før han prostituerte seg. Og med en myk og smeltende stemme kom han med formaninger til dem som gikk forbi.
Soloen er basert på fantasier om den skeive keiseren. I dette verket videreføres ideene fra Faun, men det er tatt ut av den todimensjonale reliefformen og gjort enda mer pompøst, poserende og teatralsk med danseattributter og affekt. Det skildrer et bristepunkt – det overmodne; tiden rett før forråtnelsen starter, der frukten smaker best og mest.
Med utgangspunkt i klimpreinstrumentet kithara skaper Tormund Vea fanfarelignende musikk. Inspirert av Händels kroningsmusikk utvikler han musikalske motiver og rytmer som også refererer til folkedansen tarantella. Musikken nærmer seg bristepunktet mellom overmodenhet og forfall, og de musikalske motivene begynner å slå sprekker. Med en minimalistisk tilnærming til musikken gjenspeiler repeterende sitater av musikalske motiver en slags modningsprosess. Heliogabalus ble opprinnelig skapt for Teaterfestivalen i Fjaler i 2020.
Konsept, dans og koreografi: Jonas Øren, Musikk: Erik Spanne, Gjenopptakelse støttet av Fond for Lyd og Bilde